Julestemning på nett:

Jul er gøy, og enda gøyere blir det når man får julekort fra nettsida til høyskolen:

http://www.hivolda.no/index.php?ID=1&lang=nyn&displayitem=1440&module=messageboard

...eller m sang om den herlige nissen:
http://pub.tv2.no/TV2/program/tv2/senkveld/article836522.ece

bare sånn for å få opp stemninga litt...Ikke lenge til julaften nå;)
Må bare legge inn et bilde av pepperkakehuset jeg og Marie (9 år) lagde i går. Alt gikk som vanlig helt til seigemennene stertet konkurranse om å hoppe baklengs salto ned i pipa. Han som ligger på taket klarte det ikke så bra...mens han som er tatt in the moment fikk det til - og holder på enda. Ikke verst. Gøyale seigemenn i hvert fall.

Ha det kult! Åovr ænd aot!

;)

JUL = pensumfri!

Ja så var det plutselig juleferie. Jeg dro fra Volda onsdag forrige uke - strålende fornøyd. Da var kjøleskapet tomt for mat, jeg var drittlei eksamenslesing og pensum og samtidig fantastisk glad for å være ferdig. Det ustabile Widerøflyet fløy meg hjem til Oslo. Eller det fløy meg bare til Gardermoen, men det var likevel som å lande på en ganske annen planet - i Volda lever vi liksom i vår egen lille boble, og da blir resten av verden så stort og fascinerende. Det er så mye mennesker overalt, og alt skjer i så raske bevegelser. Spesielt herlig var det å komme hjem og se sola. Den har glemt å stikke innom Volda i høst - vi har jo hatt så mye regn. Nesten rart å se den gule ildkula lyse kaldt i mot meg og gi nydelige refleksjoner i iskrystallene som dekker hele landskapet og later som om det er snø. Tror faktisk det er en form for ekstraløsning fra værgudene som tenkte at det var den beste julestemninga i form av snø vi får i år - og det holder helt fint for meg.

Pappa henta meg på Oslo S og vi dro rett til idyllen hos farmor der det var kjøttkaker til middag. Det var fantastisk og ubeskrivelig! - spesielt m tanke på at jeg har sittet på lesesalen i gjennomsnitt ni timer hver dag i fire uker og ikke spist stort annen en klementiner og drukket bøttevis m kaffe. Det var nesten som brødskiva m leverpostei jeg spiste i Thailand i desember i fjor etter nesten fire måneder m nudler og ris. Helt ubeskrivelig. Resten av tida i Oslo har jeg stort sett brukt til å kjenne etterhvor fantastisk herlig det er m juleferie. Jeg har vært på kaotisk juleshopping på Oslo City og i Karl Johan. Det er jo en historie i seg selv. Må jo stå i kø overalt - til og med for å komme seg ned rulletrappa, alle tenåringsbertene ser prikk like ut og snakker om hvor mye penger de har, eller ikke har. Jada - flott det! Da ble det veldig mye morsommere å tusle rundt på Oslo city sammen m samboer Trygve. Jeg hjalp han m å kjøpe parfyme til moren sin og cd til søstra, mens han var mest opptatt av å skaffe autografen til alle de søte jentene som sto i pakkediskene rundt omkring på senteret. Det var nemlig julegave til en kamerat. En annen kamerat av han skal få autografen til alle som står på Burges King i underetasje på sammen senter. Fint det Trygve;) Også kjøpte han en engel som var så morsom at jeg måtte bare ta bilde:

I dag er det liten slags julekveld m mams og lillebror (20 år, en meter og nitti). Vi skal pynte juletre og pynte mitt fantastisk vellykka pepperkakehus (eller ikke) med nonstop, seigmenn og rosa melis. Det blir fint. Tipper jeg legger inn bilde av det fine huset litt senere. I morgen drar jeg til Stord der jeg skal feire jul sammen m pappa og gjengen. Blir sikkert fint det også. Jul er jo stas;) Har vært masse sammen m nydelige Karla de siste dagene også. Vi er som søsken, og det er så koselig. "Carina, jeg er glad i deg!," sier hun m det samme hun ser meg. Og det kan jo smelte alle og enhver;) Her er i hvert fall bilde av Karla:

Snakkes! Åovr ænd aot! Go jul!

Eksamensesong

Pensum, eksamen, Grunig, oppgaver, mas og mas og enda mer mas oppå bordet. Det er kjedelig å lese! Sitter på biblioteket som vanlig og har vel tilbragt ti ganger så mye tid her i det siste som hjemme. Lesing og skriving av notater for absolutt alle penga - eller mye av tida i hvert fall. Begynner å bli litt lei ja. Men er ikke så altfor lenge igjen heller. Om skremmende 19 små dager er jeg ferdig m en oppgaveinnlevering, en skriftlig eksamen og en muntlig. Jess, jess, jess! Da blir det hjem til pepperkaker (eller det vil si - det blir vel jeg som baker et så stort lass m pepperkaker at vi ikke klarer å spise dem opp før til påske - men dte er akkurat sånn det skal være), klementiner, og julestemning. Også har jeg jo bursdag på lørdag. Jippi jess! Da jeg kom hjem i går kveld sto det en svær eske på rommet mitt, som ble levert på døra av en snill postmann. Er pappa som har sendt den da, og jeg trosser alle mine innerste viljer og Stine og Trygve sin masing, og skal lå være å åpne den før lørdag. Og alle hjerter gleder seg! Gøy m gaver!

Kan f.eks legge inn noen finfine bilder fra lørdag - morsom liten bursdagsfeiring d der;)


Ok, så gadd jeg ikke mer. Kommer sikkert flere etterhvert. Lesing på gang her nå;)
....*tenk positivt, tenk positivt*....

SOL!

Nå har det vært høst rimelig lenge. Det er ikke sånn kald og ekkel høst egentlig, men vi har ikke hatt særlig mye sol i det siste. Det kom jeg egentlig ikke på før vi hadde hatt noen uker uten solskinn, og det er jo egentlig ganske merkelig (og spesielt irriterende når jeg snakka m en kamerat fra Brisbane i går som har fått sommerferie!). Men i dag var det altså sol! Det var så stas; satt ved vinduet på biblioteket og så at det var littegrann blå himmel på en eller annen fjern himmelflekk. Så tok det bare helt av, og det ble blått overalt - og sola kom fram. Herrrrlich! Det gikk over etter en times tid, men var ganske stas likevel;) Og sånn i tilfelle du lurte: Solen tilhører spektralklassen GSV "G2" betyr at overflatetempraturen er ca. 5500 K som gir den en gul farge, samt at spektrallinjene inneholder ioniserte og nøytrale matrialer samt svake hydrogenlinjer. "V" betyr at solen (som de fleste andre stjerner) er en stjerne i hovedserien. Dette betyr at den danner energi ved hjelp av kjernefysisk fusjon av hydrogenkjerne til helium og det er i en hydrostatisk balanse, noe som gjør at den verken utvider eller trekker seg sammen over tid. Den holder en avstand til jorden med 149.6×106 km(8,31 minutter med lysets hastighet), og en avstand til melkeveiens kjerne på ~2,5×1017 km(26 000-28 000 lysår).

Så vet du det;)
Gøy m pensum, grunig og organisasjonsmodeller..;)

Åover ænd aot!

Børsteiparti in da Campai haos!

Det blir gøyalt vors/fest hos oss på lørdag, og du er veldig velkommen;) Jeg har snart bursdag, og det må nesten feires litt fant vi ut. Så selv om du sliter m eksamenslesing og oppgaveskriving er det garantert bare sunt med litt alkohol, sjokoladekake og dansing på bordet. For de som ikke har vært hos meg så bor jeg i Campaihuset - der ingen kunne tru at nokon kunne bu - et gult, lite hus på høyre sida av veien etter at du har traska deg opp bakken fra Heltne og gått forbi innkjøringa til Bratteberg. Jess! Lørdag altså - og kom når du vil. Det blir stas;)

Brazzzzz Brothers!

Det er noe spesielt med konsert. Og da mener jeg ikke sånne konserter der du er så full at du knapt husker du har vært der, og våkner opp m blåmerker og ølstinkende klær fordi du tryna på dansegulvet. Nei, jeg mener sånne konserter som gir deg noe. Konserter som setter spor. I går var jeg på konsert med Brazz Brothers på Rokken. Det var massevis av folk som satt i salen. Ikke mange prosenter av dem var under tredve, men det gjorde ingenting. Brazz Brothers kom på scenen med alle sine fascinerende og skinnende blanke blåseinstrumenter, og introduserte seg selv. To av dem var tvillinger og hadde også en ekstra bror med i seg, som var noe yngre. Disse var fra Førde. De to andre med blåseinstruemnter var også brødre, og kom fra Tafjord. I tillegg hadde de slept med seg en gøyal fyr fra Eskiltuna i Sverige som satt bak trommesettet og gjorde en fantastisk jobb. Da han spilte soloer og hadde hele publikums oppmerksomhet, tok han helt av. Tror forresten han likte seg best bak trommesettet. Da han sto framme på scenen helt på slutten så han ganske utilpass ut, samtidig som han gliste det gøyale, svenske smilet sitt;)

De har spilt sammen i 25 år nå, og ser ikke ut til å gi seg på lenge enda. De fremførte utelukkende bra musikk, og jeg satt og digga hele konserten. De har vært mye i Tanzania, Sør-Afrika og et par andre afrikanske land - og hatt samarbeid m folk der nede. Dette har gitt spennende utslag i musikken deres. De var så bra, det var så morsomt og det var så variert. Jeg drakk rødvin og ble plutselig veldig glad i cashewnøtter.

Det er en del andre ting man husker fra en sånn konsert. Det mest spesielle er kanskje godfølelsen som sitter i kroppen. Man har lett for å glise over hele seg fordi alt er så bra, musikken er fantastisk og stemninga er på topp. Ja, det er nesten så jeg ble litt glad i dama som satt ved siden av meg. Vi snakket ikke no sammen under konserten, men utvekslet noen enkle fraser da hun satte seg på stolen som sto nesen oppå min. Det ble trangt og flott - men det gjorde liksom ingen ting. Jeg fulgte også nøye med på dama foran meg i noen minutter. Hun hadde en liten hårdusk som sto rett opp - uten at det var noen strikk inne i bildet. Den sto bare rett opp. Veldig fascinerende. Med seg hadde hun sønnen sin - eller hva det var for noe - som trolig ikke var helt som alle andre. Han strakte armene rett opp i været sånn ca mange ganger i minuttet, vifta litt på dem, og klødde seg i håret. Hele tida! Og når han ble ekstra rastløs gikk han bort i baren og henta seg en cola. Og han drakk mye cola! Det var også en god kåneklubb på konsert, som satt litt bortenfor oss, og kakla hysterisk hver gang en av tvillingene på scenen sa noe morsomt. Herlig gjeng. I pausen sølte Geir øl på fyren som satt rett nedenfor. Men det var ikke så mye igjen, så det ble liksom ikke noen stor happening ut av det. Men det morsomste av alt var de to Ivo Caprinofigurlignende tvillingene på scenen. De hadde hvitt, passe stort hår, og var prikk like. Det ble også veldig morsomt når disse to sto ved siden av hverandre og spilte; to hvite dotter m morsomme ansiktsuttrykk. De kunne vært med i hvilken som helst film av Ivo Caprino, eller en sånn type Reveenka - kom så skal jeg fortelle deg et eventyr - type film. Søtt.

De sang en del sanger med inspirasjon fra jazzhelten fra Sør-Afrika som en gang het eller annen fancy, men som nå heter Abdullah Ibrahim. Det var utrolig morsomt da de mixa en afrikansk feeling inn i sangene. Helt til slutt - da de var blitt klappa inn igjen av publikum - tok hele orkesteret en masaidanshoppesang rett og slett. Veldig morsomt! Publikum, som etterhvert hadde fått i seg litt alkhol, ble også til en gjeng afrikanere og begynte og hoppe og synge. God gjeng. Herlig konsert.

Søndag...lang dag

I går var det lørdag. For de fleste er dette kanskje ganske åpenlyst ut i fra tittelen på innlegget, men poenget er at søndag er en litt sånn slitsom dag. Man våkner opp enten fyllesjuk, med skikkelig fylleangst eller bare er litt tett i hue fra kvelden før. I dag er jeg bare litt tett i hue, om noen lurte.. Uansett, så er søndagen etter en lørdag kveld m alkhol en ganske irriterende dag. Den bare er der liksom. Det er ikke mulig å finne på noe nyttig, for du er bare for tett i hue til å klare å gjøre noe nyttig. Også er den så lang; i hvert fall for meg som står opp før sola har begynt å tenke på det en gang. Men ellers er det en veldig fin dag. Det var gøy i går i hvert fall. Ann Karin hadde bursdag. Gaven vår til henne var som følger; en ulltrøye (skikkelig greier, kjøpt på g-sport), to kammer i ulike farger, en bursdagshatt, en pynteting, kattesand og en halv sjokoladekake. I tillegg feiret vi med historisk gode muffins (applaus til Ann Karin), Pez og hjemmevin. Jeg og Stine har laget enda en dunk med vin -som nå skal være hvitvin, men som er litt rar... den smakte egentlig mest gjær. Så vi blanda den ut m litt Gøysaft. Funka bra det. Og i tillegg helte jeg oppi masse blå konditorfarge. Kanskje ikke så lurt. Men det så morsomt ut da;) Fint det. På Rokken var det som vanlig; vi danser til morsomme sanger og snakker m folk vi ikke kjenner. Fin kveld;)

I dag har det regna konstant! Virkelig hele tida! Jeg har gått tur, og blitt våt selv om jeg hadde på meg regnjakke og regnbukse. Tror kanskje jeg skal sende inn en liten klage til Helly Hansen. Eller kanskje jeg først skal vurdere å bytte ut joggeskoa med støvler. Ser det an litt. Ingen viktige avgjørelser bør gjøres på en søndag;) Nå sitter jeg på datarommet på skolen fordi her er det internett. Hjemme er det ingen verdens ting å finne på, men med internett kan man faktisk ha det ganske morsom på en mørk høstsøndag stappfull av regn. Fant blant annet fram til en side som er link ifra en side for blendere. Denne siden heter "will it blend?" og her kan man se ulike ting som folk har prøvd å blande (som f.eks. en hel McDonald's meny, en cola og en kylling osv) - og der de har en side for don't try this @ home, og en som heter try this @ home. Ganske underholdende - spesielt når underholdningsnivået er lavt i løpet av hele dagen, og det i utgangspunktet ikke skal så mye til før man storkoser seg med sånne finurlige nettsider. Jeg fant også en annen side, som hadde masse sånne gøyale "optical illusion"-bilder:

Også fant jeg en gøyal side for noe spesiell mat. Kan jeg friste med en kinesisk froskejuice?:

Kanskje ikke..

Men nå går jeg hjem. Lurt. Åovr ænd aot!

Klementiner

Jeg vil påstå at klementiner er det beste som fins. Når høsten er litt ekstra grå, det regner ute (og det ser ut til at det aldri skal slutte å regne!), mengden med pensum og oppgaver som skal gjøres virker uoppnåelig – ja da synes juleferien uendelig langt unna. Men når det så kommer noe annet enn dvaske sommerappelsiner i butikkene (sånne liksomappelsiner man finner i butikkene i sommerhalvåret som nesten smaker papir) – nemlig klementiner! – så virker ikke livet så grusomt likevel. Ja jeg vil med en gang være med på å avlive myten; de søte, små og fantastiske gode oransje fruktene vi spiser i julehalvåret er ikke mandariner – men klementiner! Mandariner er større – og ikke på langt nær så gode. Også har de steiner! Irriterende steiner – ja ekstra ille er det hvis du må plukke ut opptil 8-9 steiner i hver mandarinbåt. Da er det nesten ikke no vits å spise den. Ta deg et eple i stedet. Men det som er morsomt er at de importeres kun i liten grad til Norge i dag, nettopp fordi det er så utrolig irriterende med alle de steinene. Da er det bedre med klementin og de søtsure appelsinene som også kommer i vinterhalvåret (da appelsinene slutter å smake papir, og føyer seg med klementinene og lager julestemning allerede i oktober). I hvert fall: Det var i 1902 at presten Pierre Clément fra Algeri klarte den genistreken det var å krysse mandarinen med en annen sitrusfrukt, nemlig Pomerans. Dermed så Klementinen dagens lys. Om grunnen var at Clément var lei steinene i mandarinene, vites ikke, men denne herlige sitrusfrukten - som ankom Norge først i 1963 - har i alle fall slått rot her til lands. Jeg kan jo ta med noen kjekke små fakta om denne fantastiske frukten samtidig:

Klementinen har oransje skall og fruktkjøtt (i tilfelle du ikke visste det..). Smaken er intensiv, søt og oppfriskende. Ja av og til kan de være så gode at man nesten mister pusten. Ok, nå er jeg kanskje litt ekstra glad i klementiner – og noen vil si at jeg ligger et godt stykke over gjennomsnittet. Men i hvert fall er det sånn at du i begynnelsen av sesongen møter på en del klementiner som ikke er helt sånn som du husker de fra jula i fjor, og du blir rett og slett litt skuffa og tror du har mista din barnslige glede over de små ting som hører jula til. Men når disse supergode fruktene endelig kommer i butikkene, er smaken av dem en ganske ubeskrivelig opplevelse som kan ta pusten fra enhver (om man lever seg godt nok inn i måltidet rundt klementinen da vel og merke). Ok, nok om det. Fruktkjøttet er veldig saftig og frukten er lett å skrelle. De er nesten steinfrie. Finner du steiner i en klementin, så tyder det på at treet har vokst nær et sitrontre, og blitt bestøvet av det. De siste linjene fant jeg fra en faktaside om klementin, men det var kanskje ikke så vanskelig å oppdage.

Dette er en klementin:



Vi importerer klementiner fra Spania og Marokko fra november til mars. Rundt 20.000 tonn finner veien til Norge, og det aller meste av dette rundt juletider. Mandarinen var den aller første av de små sitrusfruktene som vi ble kjent med og de små sitrusfruktenes "mor". Vi spiser ca. 5 kg pr. person i året av denne søte lille sitrusfrukten - mesteparten i desember (tror jeg spiser ca 15 kg – eller kanskje mer – kunne utvilsomt levd på kun klementiner i november og desember, hvis det ikke hadde seg sånn at kroppen trenger litt mer enn bare frukt).

Akkurat nå sitter jeg på skolen og skal prøve å skrive oppgave i japanstudiet. Jeg sto opp kl kvart på sju i dag – på en lørdag!! – så dagen har vart ganske lenge for meg allerede. Er litt trøtt i trynet, det plaskregner – men alt ble plutselig kjempebra da jeg gikk bort på Rimi og kjøpte et lass m klementiner. Gode klementiner. Sånne som smaker jul. Nesten så man kan kjenne lukta av pepperkaker og … ja, er en stund til jul. Må bare skrive ferdig denne oppgava og få unna noen eksamener. Men med noen kg klementiner og litt snø uttafor her, så tror jeg det skal gå rimelig greit;)